Vet vi nok om det vi drikker og spiser?

 - fordi det fantes mektige krefter med økonomiske interesser som brukte søtningsmiddelet aspartam i sine produkter. Artikkelen fant jeg i det siste nummeret til et dansk månedsblad fra Spania. Artikkelen var for øvrig ikke å finne i noen av nettutgavene. Artikkelen er opprinnelig skrevet av Pernille Knudtzon, spesiallege i allmenn medisin.

Hun snakker med en ung pike som spør om det er skadelig å drikke cola light, siden hun vil slanke seg. Legen kommer her først med noen facts vedrørende aspartam. Mange lightprodukter er søtet med det kontroversielle søtemiddelet aspartam. Undersøkelser viser til sammenheng mellom aspartam og hodepine, hukommelses-problemer, tinnitus, humørsvingninger, kronisk tretthet, lupus, sklerose, epilepsi og flere former for kreft.

Mange vitenskapsmenn og forbrukere mener, at aspartam aldri skulle ha vært godkjent, og at vi blir mer og mer syke ved og fortsatt tillate stoffet i maten. Innberetninger om aspartams bivirkninger utgjør 75 % av alle innrapporteringer til helsemyndighetene i USA.

Kjemisk våpen

Før godkjennelsen til søtningsmiddelet sto aspartam på Pentagons liste over kjemiske våpen. I over åtte år nektet helsemyndighetene i USA å godkjenne det. Godkjennelsen i 1981 var sannsynligvis et politisk kupp hvor økonomiske interesser vant over helseskadelige vitenskapelige beviser. På tross av at det medførte astronomiske saksanlegg i USA, var godkjennelsen i USA et frikort til resten av verden.

Nå er aspartam en integrert del av vår moderne mat. Under navnet som Nutrasveet og Canderel finnes aspartam også omtalt som E951 i mer enn 5000 forskjellige matvarer, f. eks light mineralvann, saft, tyggegummi, tannpasta, slanke og diabetikerkost, frokostprodukter, fettfattig yoghurt, salatdressing, desserter, marmelade, ketchup, sukkerfritt tyggegummi, pastiller, munnfriskere, og snop.

Det finnes også i reseptpålagt medisin til barn som for eksempel penicillin, tyggevennlige smertestillende produkter, vitaminer med mer. Det er nesten umulig å unngå. Det kan kreves en inngående gjennomgåelse av innholdet i maten vi spiser. Nedbrytes Aspartam består av flere skadelige kjemikalier bl.a. metanol som er tresprit. Det er ikke særlig stabilt ved at det nedbrytes hurtig ved oppvarming til over 30 grader, noe som skjer automatisk ved kroppsvarmen vår som er 37 grader.

For eksempel inneholder en flaske leskedrikk 550 mg aspartam. Etter 6 måneders oppbevaring er det kun 155mg igjen. Resten er nedbrutt til helseskadelige kjemikalier som vi får direkte inn i kroppen, når vi drikker leskedrikken. Metanol er kjent som en nervegift og den kan gi synsforstyrrelse og blindhet. Metanolen omdannes videre til formaldehyd, som skader immun- og nervesystemet, er kreftfremkallende, og ved lang tids inntakelse kan gi genetiske skader.

Golfkrig-syndromet

Noen av de mange psykiske og fysiske følger hos soldatene som har deltatt i krigene i Golfen og Irak kan settes i sammenheng med aspartam. I ørkenen kan temperaturen midt på dagen komme opp i 50 graders varme. Tusenvis av paller med aspartamholdige leskedrikker ble oppbevart på lager i ukevis i stekende sol. Varmen forårsaket omdannelse av aspartam til giftige kjemikalier som soldatene drakk - uten å vite det. Mange av soldatene fikk deretter samme symptomene som etter en formaldehyd-forgiften.

Forandringer på vei

Det ser nå ut til at store leskedrikk-fabrikanter som Coca Cola og Pepsi har til hensikt å erstatte aspartam i lightproduktene med Stevia. Stevia er en urt som er brukt av indianerne gjennom århundrer, som søter på en naturlig måte uten å forvolde kjedelige kjemiske skader som aspartam. Et annet synspunkt er, at det er rapportert flere tilfeller hvor de omtalte negative bivirkninger av aspartam er opphørt etter at inntaket av aspartamholdige lightprodukter er stoppet.

Fet av light

Til slutt skal et annet problem ved lightproduktene nevnes. De fleste velger lightprodukt for å gå ned i vekt eller for å minske på kaloriene. I realiteten kan det motsatte bli resultatet, i det den kunstige søtning gjennom en kjedreaksjon i kroppen øker sulten. Problemet er at aspartam lurer kroppen vår til å tro at den får søtt. Når det minker og så uteblir, faller blodsukkeret, og vi får trang til å spise. Så risikoen er at jo mer lightprodukter vi inntar, jo mer skjerpes appetitten, - og vi spiser oss til et tykkere fettlag.

Klikk her og lær litt om Folkenytt. Skriv gjerne en artikkel du også.