- og veldig lite på skolen. Nå er jeg 14 år og et helt år har gått siden jeg ble syk. Før, for kanskje 4 måneder siden følte jeg at behandlingen jeg fikk da, og har fått var både bra og litt dårlig. Men det er ikke før nå jeg har skjønt at den behandlingen jeg fikk faktisk ikke var så bra allikevel.

Fysioterapeuten har siden første dag vært helt perfekt! De nye behandlerne jeg har fått nå er veldig flinke og de skjønner virkelig hvordan jeg har det!

Som bare 14 år er det å sitte i rullestol, smerter i hele kroppen, slitenhet, lydproblemer, besvimelser og tretthet ganske så tøft. I tillegg går jeg glipp av utrolig mye av ungdomstiden som også er ganske tøft.

Men jeg orker rett og slett ikke. Jeg tåler nesten ikke lyder, om jeg sitter ved et matbord med bare 3 andre personer øker slitenheten veldig mye etter noen få minutter. Det er jo egentlig ikke bråkete i det hele tatt, men for meg er det sinnsykt bråkete.

Jeg snakket også litt med en dame som har noe av de samme lydproblemene som jeg har, og endelig blir jeg ikke presset til å gå på skolen, endelig er det noen som skjønner hvor ille det faktisk er. Det er rett og slett helt forferdelig til tider!

Heldigvis har jeg de beste personene i hele verden som støtter meg, ler med meg, gråter med meg og snakker med meg. Det er jeg uendelig takknemlig for!

Ting kommer til å ta kjempelang tid, og ingen kan love meg at jeg blir 100% frisk, men mye bedre, det skal jeg bli! Jeg håper virkelig ting går bedre etterhvert.