Jeg er en jente på 19år som i det siste har opprettet en blogg ved navn farligmiks.blogg.no.
Der skriver jeg i korte trekk om hvordan jeg har det som diabetiker, i tillegg til at jeg har en blanding av anoreksia og bulimi.


Å ha en spiseforstyrrelse er farlig. Det er noe alle vet!
Men det er spesielt farlig å både ha en spiseforstyrrelse og diabetes.

Det er faktisk svært vanlig at diabetikere sliter med maten, men da helst som overspising og bulimi.
Jeg har en blanding av bulimi og anoreksi. Det vil si at jeg spiser svært lite, og trener mye og ofte.
Jeg spiser som regel bare når jeg merker at blodsukkeret mitt er for lavt.

Jeg har ikke fått påvist at jeg har en spiseforstyrrelse enda, har ikke vært hos lege, men det er langt ifra normalt å spise såpass lite som jeg gjør, og ha den innstillingen til mat som jeg også har.

Jeg er ikke spesielt tynn, så de som ser meg og kjenner meg, tenker nok ikke at jeg har en form for spiseforstyrrelse. Men en må ikke være tynn for å ha anoreksia. De tror mange at en må, men det er feil!
Er jeg ute med venner og familie, og spiser f.eks, så spiser jeg "normalt", men når jeg kommer hjem får jeg veldig dårlig samvittighet,blir kvalm og får vondt i hodet.

Kvalm blir jeg som regel hver gang jeg spiser noe. Det er en ekkel følelse. Jeg kaster aldri opp, men kvalmen forsvinner heldigvis etter noen timer.

Å ha diabetes og anoreksia sier seg selv å være en svært farlig kombinasjon. Spiser en diabetiker ikke, vil blodsukkeret bli for lavt, og det kan resultere i føling. Går dette over lengre tid, og en får flere følinger over korte tidsrom kan det påvirke både syn og andre viktige kroppsfunksjoner.

Det er ingen som vet at jeg sliter med mat i min nærmeste familie. Eneste som vet er en kusine jeg stoler på, også en god venn av meg og lærer.

I løpet av den nesten månden skal jeg inn til samtale sammen med læreren min på SFS (Senter for spiseforstyrrelser). Det gruer jeg meg til, men siden jeg er over 18år, så kan ikke de bestemme over meg, og si hva jeg skal gjøre og hvem jeg må snakke med og sånn. Det gjør meg roligere.


Bloggen jeg nettopp har begynt å skrive kan vel kalles en dagbok, og jeg vil poste alt fra hvordan jeg har det, hva og om jeg spiser, hvordan jeg utviklet disse problemene med mat og om hjelpen jeg evt. vil få, hjelper meg.

Grunnen til at jeg skriver om disse to viktige temaene er fordi jeg ønsker å sette søkelyset på hvor alvorlig disse sykdommene er hver for seg, og hvor livsfarlige de blir om de blir kombinert.
Jeg ønsker at ellers andre diabetikere med spiseforstyrresler ikke skal være redde for å forelle om hvordan de har det med sykdommene sine. Diabetes er faktisk en vanskelig sykdom å leve med, selv om den virker ganske uskyldig.

Klikk her og lær litt om Folkenytt. Skriv gjerne en artikkel du også.